Skiveprolaps

Når man snakker om prolaps i ryggsammenheng, også kalt skiveprolaps, så er det en utposning av en eller flere mellomvirvelskiver det er snakk om. Nedenstående tekst tar hovedsakelig for seg det som kalles lumbal skiveprolaps (prolaps i korsryggen), men mye av det samme gjelder cervikal skiveprolaps (prolaps i nakken).

Hva skjer når prolapsen oppstår?

Mellomvirvelskivene i ryggen består av ytre ringer av sterke fibrer, og en indre kjerne av geleaktig masse. Denne oppbyggingen gjør at de fungerer som støtdempere samtidig som de fordeler belastning og tillater bevegelse i ryggen. Små strukturelle skader i de ytre fibrene kan over tid føre til at den indre massen presser seg utover og bryter igjennom disse. Dette kan som nevnt skje i korsryggen eller nakken (og mer sjeldent i midtryggen).

Når den geleaktige massen presser seg igjennom de ytre fibrene, finnes det flere mulige følger. Hos noen skjer dette uten at man merker stort til det. Forsøk har vist at det hos smertefrie forsøkspersoner som gjennomgår MR-undersøkelse av ryggen, ofte finns prolapser som ikke har gitt nevneverdige smerter eller ubehag. Hos dem som er plaget av prolapsen sin er det mest sannsynlig to mekanismer som er hovedårsaken; kompresjon/mekanisk trykk på en eller flere nerverøtter, og/eller kjemisk irritasjon av nerverøtter. At massen kan trykke på nerveroten er ikke vanskelig å se for seg. Den kjemiske irritasjonen kommer av at nerver i utgangspunktet er følsomme vesener, og gjerne vil ha en kontrollert og fin «vevssuppe» å bade i. Når gelemassen plutselig befinner seg utenfor skiven, så går kroppens immunforsvar i gang med å prøve å rydde opp. I den prossessen frigis stoffer som nerverøttene ikke liker seg i.

Hvorfor gjør det så vondt i benet?

Når nerveroten ikke har det bra oppe i ryggen, så blir hele området som den forsyner påvirket. At nerveroten forsyner et område betyr at den sender og tar imot signaler fra området – at den styrer muskler, tar imot følelsessignaler fra ledd, hud og så videre. Når dette er påvirket oppe i ryggen så blir sanseinntrykket fra området forvrengt. Hjernen tror at det er benet som er truet, ettersom det er dette nerveroten forsyner, og skaper følelsen av smerte, for at du skal bli oppmerksom på det. Det er vanlig at benet er vondere enn ryggen.

Hvilke symptomer er vanlige ved prolaps?

• Ryggsmerter
• Sete- og/eller bensmerter
• Prikking og sovende fornemmelse i benet/foten
• Nedsatt kraft i foten

Vær oppmerksom på at det å ha enkelte av symptomene ovenfor ikke er ensbetydende med at man har prolaps. Det er vanlig med smerter i sete og lår også ved «vanlige» ryggsmerter.

Mistenker du at du har prolaps bør du kontakte din kiropraktor for å bli undersøkt! 

Hvordan stilles diagnosen skiveprolaps?

Diagnosen stilles basert på klinisk undersøkelse, hvor funksjonsundersøkelse, ortopediske og nevrologiske tester sammen med sykehistorie utgjør grunnlaget. Skiveprolaps kan ikke sees på vanlige røntgenbilder, men fremstår tydelig på MR-bilder. Det er oftest ikke nødvendig med bilder for å konstatere hva som er galt. Disse kan oftest unnlates, med mindre man har mistanke om andre bakomliggende årsaker til symptomene eller det vurderes kirurgisk behandling.

Prognose – hvordan går det?

Lumbal skiveprolaps er i utgangspunktet en godartet diagnose. De aller fleste kommer seg med det som kalles konservativ behandling, dvs. uten kirurgiske inngrep. Kroppen vil selv lege prolapset, og så snart smertene avtar kan man gjenoppta sine vanlige aktiviteter. I løpet av tre måneders tid er en god andel prolapspasienter betydelig bedre, og i løpet av seks måneder er størstedelen smertefrie.